Månedlige arkiver: desember 2017

TRYGG Nøsted Kjetting v/ Alf Arne Nøsted

Alf Arne Nøsted i Elvesalen 6. desember 2017 (foto: Senioruniversitetet)

Jeg var kry av å kunne si at jeg var fra Mandal. I min oppvekst kunne vi skryte av at vi kom fra landets største industriby – riktignok etter folketallet.
Den gang reiste folk hit for å få jobb. I dag må mange pendle fra Mandal om de vil skaffe seg arbeid.
Dette sa Petter Westermoen da han ønsket velkommen til en fullsatt Elvesal.
Fra Elvesalen kan man rette blikket over elva. Her bor nå folk i leiligheter hvor det tidligere var industriarbeidsplasser. Det samme gjelder områdene på Malmøsida bare noen meter unna.
Men noe av industrien har overlevd. En av bedriftene er TRYGG Nøsted Kjetting AS – for oss mandalitter best kjent som «Kjettingen».
Tidligere direktør Alf Arne Nøsted tok oss med gjennom bedriftens historie fra 1939, da hans bestefar Alf Nøsted startet opp, og fram til i dag.
Det ble et års normal drift før krigen, så stilnet det av. Men etter krigen ble det fart på produksjonen. Arbeidet de første årene var «smedene arbeid». Det var tung jobbing som krevde fysisk styrke. Det ble utført i lokaler med store temperatursvingninger og intens støy.
Det har i alle år vært godt samhold mellom bedriftene i Mandal. «Stålen» og » Kjettingen» kunne gå sammen om innkjøp. Støperiet kunne nyttiggjøre seg svinn fra «»Kjettingen». Og fellesskap om kompetanseutvikling skjer også i dag.
Hans far Arve Nøsted overtok bedriften i 1959. Det kom nye tider med automatisering og omstillinger.
Selv har han ledet bedriften i mer enn 30 år. Det har ikke vært uten problemer. Det har vært opp- og nedturer. Mens grønne vintre har skapt mindre behov for kjettinger, har bedriften skaffet seg et imponerende internasjonalt marked. Det gjelder spesielt i Canada.
«Kjettingen» har i dag 70 ansatte i Mandal. Bedriftens leveregler sier noe om å akseptere endringer, følge trenden – og ikke minst elske de valg som er gjort. Så gjelder det å ha det bra på jobb, gjøre ting sammen. Det legges stor vekt på sosiale aktiviteter.
Med pågangsmot og utholdenhet har bedriften overlevd.
At familiebedrifter gikk i generasjoner i tidligere tider var ganske vanlig. Og det skjedde ofte fra far til sønn. I dag skjer det heller sjeldent. Bedriften «Kjettingen» er nå overdratt til fjerde generasjon – og fra far til datter!
Det er det grunn til å heie ekstra på!

Ragnhild Kleven

 

 

Kirsti Kolle Grøndahl – Likestilling – hvorfor er vi ikke fornøyd?

Kirsti Kolle Grøndahl i Elvesalen 8. november 2017 (foto: Senioruniversitetet)

Kirsti Kolle Grøndahl har fulgt likestillingsdebatten siden hun som ung kvinne gikk inn i politikken. Det var hennes mor som tente gnisten. Selv om hun var født noen år etter at kvinnene fikk stemmerett i 1913, fikk hun føle at det var skrevne , og uskrevne regler for kvinners rettigheter. Det gjaldt spesielt i arbeidslivet. Da hun giftet, seg var det en selvfølge at hun måtte si fra seg sin kontorpost.
Kirsti Kolle Grøndahls interesse for politikk har ført til mange verv. Det har blitt 24 år på Stortinget. Hun var i 1986-88 Kirke- og undervisningsminister. I denne perioden fikk hun gleden av å utnevne kvinnelige prester. Å bli valgt til stortingspresident var en viktig milepæl. I rekken av stortingspresidenten fra 1814 fram til i dag er hun den første – og eneste- kvinne som har innehatt dette høytidelige vervet.
I løpet av de vel hundre år som er gått siden kvinner fikk stemmerett i 1913 har mye skjedd. Men mye har også gått med sneglefart.
Kvinnekuppet ved valget i 1971 satte fart i kvinners deltakelse i politikken. Det var en drastisk handling som førte til at mange kvinner ble valgt inn ved at menn ble strøket av listene – og kvinner ble kumulert. Det var ikke alle som så med blide øyne på det som skjedde.
En annen milepæl var Gros kvinneregjering
Kvotering har vært svært omdiskutert tema. Men det har ført til flere kvinner i lederstillinger.
I våre dager er det fremdeles en lang vei å gå. Ufrivillig deltid er et av de uløste oppgavene i arbeidslivet.
Det er også en utfordring at innholdet i likestillingsbegrepet er under forandring.
I salen var gjennomsnittsalderen så høy at de fleste av oss kunne nikke gjenkjennende til mye av det som ble sagt – til holdninger kvinner er blitt møtt med i møte med arbeidslivet. Denne gjennomgang av hva som har skjedd med likestillingen fra stemmerett ble innført i 1913 fram til i dag hadde også vært en nyttig lekse for et publikum en generasjon under oss. Det er viktig å vite at dagens velferdsordninger ikke er kommet av seg selv. De er kjempet fram av sterke kvinner som Kirsti Kolle Grøndahl!

Ragnhild Kleven