«Nobels fredspris – over alle grenser» v/Geir Helljessen

Geir Helljesen i Elvesalen 18.oktober2017 (Foto: Senioruniversitetet)

Geir Helljesen er en kjent profil i TV-ruta. Mange av oss vil forbinde ham med timelange valgsendinger i seine nattetimer. Andre husker ham best fra utallige nyhetssendinger. I de 42 årene han var ansatt i NRK var han innom det meste.
En introduksjon av Geir Helljesen kan nesten bli et foredrag i seg selv. Dette spøkte han også med i sin innledning. Han hadde en begrunnelse for hvorfor han orker å holde på. Han siterte Henry Kissinger som skal ha sagt: Med årene blir introduksjonene bedre og bedre!
Så fulgte et foredrag om Nobels fredspris der han øste av sin kunnskaper – uten manuskript – og helt uten moderne tekniske hjelpemidler. Han gav oss innblikk i bakgrunnen – og hva som skjer rundt prisutdelingen. Det ble klart slått fast at Nobels fredspris er den mest prestisjetunge av alle. Ingen pris har den samme posisjon. Den er mer omtalt enn alle andre til sammen. Den har blitt tildelt enkeltpersoner, delt mellom flere, eller den har blitt tildelt organisasjoner. Fra å være en pris som ble tildelt hvite menn fra Vesten er den blitt en global pris.
Det er med ærbødighet vi nordmenn benker oss foran skjermen på en bestemt dato i oktober. På minuttet kl.11 utløses spenningen. Etter uker med spekulasjoner annonseres årets fredsprisvinner.
Den første Nobels fredspris ble tildelt Jean Henry Dunant 1901. Han fikk den for sin rolle i grunnleggelsen av Røde Kors.
Det var selvsagt ikke aktuelt å ramse opp alle som har fått prisen siden, men her er noen spredte glimt:
I 1905 fikk vi den første kvinnelige mottaker av Nobels fredspris. Bertha von Suttner. fikk prisen for sitt pasifistiske engasjement. Mest kjent er hun som forfatter av romanen «Ned med våpnene». En av våre Nobelprisvinnere i litteratur hadde en finger med i spillet. Bjørnstjerne Bjørnson var en pådriver når det gjaldt å fremme hennes kandidatur.
Carl von Ossietzky var en tysk pasifist. Han ble utnevnt som vinner i 1935 og tildelt prisen in absentia i 1936. At utnevnelsen gjorde Hitler rasende må jo være det beste tegn på at det var en riktig avgjørelse.
En er blitt minnet om politiske kriser som har vært – som det er stille om nå. Stille er det også blitt om fredsprisvinnerne fra 1976, Betty Williams og Maired Corrigan, som i sin tid kjempet for å få slutt på ufreden i Nord-Irland.
Noen husker vi bedre enn andre. En kald vinterdag i 1979 ankom Mor Teresa for å motta Nobels fredspris – tynnkledd til Fornebu Den ydmyke skikkelsen hadde klare meninger om hva hun ville. Og hun ville ikke installeres på Grand Hotell! Hun hadde skaffet seg kontakt med nonner i Oslo og hadde selv ordnet med en spartansk innkvartering som bedre passet hennes livsstil.
Så har vi eksempler som Lech Walesa i 1983, Mikhal Gorbatsjov i 1990, Aung San Suu Kui i 1991, Nelson Mandela og Willem Klerk i 1993.
De speiler tida de levde i. Ettertida viser hva deres innsats førte til.
Den 10.desember skal vi igjen følge den høytidelige seremonien i Oslo rådhus. Med bakgrunn i foredraget kommer vi til å følge ekstra godt med. Vi vet litt mer om rammen rundt seremonien. Og når medaljene, som er utformet av Gustav Vigeland, overrekkes, kan vi mandalitter si til oss selv. Dette er vi en del av!

Ragnhild Kleven