«Sørlandsk skipsfart fra 1600 – 2000»

Professor Berit Eide Johnsen i Elvesalen 6.september 2017. (Foto: Senioruniversitetet)

Det er alltid gledelig å kunne starte opp et semester med godt frammøte. Onsdag 6. september, på første møte i høstsemesteret, kunne leder Tor Arild Melby ønske velkommen til en fullsatt Elvesal – denne gang med overvekt av menn. Dette skyldtes nok temaet, «Sørlandsk skipsfart fra 1600 – 2000». Det interesserer de fleste av oss som bor på kyststripa, men kanskje særlig menn.

Berit Eide Johnsen tok i sitt foredrag utgangspunkt i boka med samme tittel som hun nylig har utgitt. Hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og bøker – med kildetilgang tilbake fra 1600
.
Hun gav oss et innblikk i våre forfedres liv langs Sørlandskysten i medgang og i motgang. Det var handel med Holland og utskiping av eiketømmer som førte til en økonomisk oppgangsperiode. Sørlandet hadde de beste forutsetningene for å være med i konkurransen. Det krevdes lune, isfrie havner. Vi hadde elver og skoger som gav oss tilgang på trelast. Handelen med Holland blomstret. Store og små skipsverft ble etablert, og i årene fram mot 1875 ble innbyggertallet fordoblet.

Så kom krisen – brått og brutalt. Seilskutene ble etter hvert erstattet med dampskip.

Det var en internasjonal krise som kom til å ramme Agder hardt. Berit Eide Johnsen tok også for seg nedgangstidene fram til 1925.

Men det er nok oppgangstider vi husker best. Seilskuter er barnelærdom for en sørlending. Kanskje ble vi mandalitter litt skuffet over å oppdage at vi ikke lå lengst framme i seilskutetidas glansperiode. Klare fakta viser at vår andel var relativt beskjeden. Og i sammenlikning med byer i Aust-Agder kom vi nok et stykke ned på lista.

Ennå fins det spor etter oppgangstidene. Samarbeid med Holland innebar mer enn handel. Mange emigrerte, og Holland ble et arbeidsmarked for unge jenter. I dag sitter vi igjen med hollandske navn som Anniken eller Monika – som et pust fra en svunnen tid!

Berit Eide Johnsen greide å begeistre forsamlingen med sitt foredrag. Det skyldtes ikke minst hennes formidlingsevne.

Ragnhild Kleven