Russland og Verden
Av Geir Hønneland
Referat fra møte i Buen kulturhus onsdag 14. mai kl 13
Geir Hønneland er statsviter og tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Han har særlig forsket på russisk politikk og identitet. Han har også vært generalsekretær i Den Norske Helsingforskomite og leder av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Han tok for seg de lange linjer etter den kalde krigen, men også tilbakeblikk på tidligere historie, han har vært tolk i Barentshavet, har hatt konkrete oppdrag for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, men ikke etterretning. Til sammen har dette blitt 40 år. I den senere tid har han funnet det vanskeligere å reise rundt som journalist i Russland. Det er blitt to bøker: «Russia and the Artic» og «Borderland Russia».
Russisk identitet er en helt annen enn vår. Da Putin holdt tale 9. mai i år etter 25 år ved makten presiserte han at russiske verdier var familien, statlige verdier og folket, Vestens verdier dreide seg om materielle verdier og penger.
Fra historien ønsket Peter den Store tilnærming til Vesten, men det ble med ønsket. Den kjente idrettslederen Jelena Velbe utalte at Vesten har aldri gledet seg over Russlands fremgang. Og Dimitrij Medvedev foreslo i forbindelse med Ukrainakrigen å sende en atombombe over London for å senke den fordømte øya en gang for alle.
Religion i Vesten har alltid vært en del av samfunnet, den ortodokse kirken i Russland har alltid vært en stat i staten.
Rundt 1850 var den litterære gullalder i Russland, og mange av forfatterne hevdet at Russland måtte lære av Vesten, men man vendte nok en gang Vesten ryggen.
I 1917 kom den kommunistiske revolusjon som brakte Josev Stalin til makten, noe som resulterte i 10 – 20 millioner drepte. Materielt sett ble utviklingen dårligere og dårligere, Sovjet ble en synkende skute. «Kunstige» kjempebyer ble bygd, men ble økonomiske vrak i løpet av kort tid. I 1985 ble Mikhail Garbatsjov president. Han var tilhenger av privat virksomhet og var også i mot å bruke makt etterhvert som stadig flere land i bak «jernteppet» forsøkte å rive seg løs fra Sovjetunionen. Han ble den siste statslederen i Sovjetunionen, og ble kjent for perestroika, åpenhet i politikken. Garbatsjov ble meget populær i Vesten. Han gikk av i 1991 og overlot makten som var igjen til Boris Jeltsin. Han var også vestlig orientert, og i denne tiden brøt flere land ut av Sovjetsamveldet, som forsvant.
Så ble det en periode med russiske statsledere som ikke bemerket seg mye, men i 1999 ble Putin statsminister og fra 2012 president i Russland. Han utalte at Sovjetunionens fall var det verste som hadde hendt.
Nato utvidet stadig østover og flere og flere land søkte om å bli medlem. Hvordan var det å være russer i denne tiden? Det varierte fra område til område, men i nord var det «det gode liv», høy utdanning, rolige politiske forhold, det var positivt å være russer. De så på blant annet Norden som sjelløse plastfigurer, med mye mishandling av barn, mye homofili og i det hele et usselt liv, med mye innavl spesielt i små bygder. Myndigheter i eget land stolte de ikke på.
Om ikke de tre baltiske land hadde blitt medlem av Nato, mente foredragsholder at de for lengst hadde vært tilbake i Russland.
Med kjempestore tapstall i døde og sårede i Ukrainakrigen, meget høy inflasjon, dårlig levestandard blant store befolkningsgrupper, hard bekjempelse av opposisjon har president Putin meget høy tilslutning på meningsmålinger.
Forstå det den som kan. Et meget interessant foredrag om et høyst aktuelt tema.
Evert Knutsen
referent
