Ukraina. En vinterreise

Hun har hatt et nært forhold til Ukraina siden hun første gang besøkte landet for 25 år siden. I fjor reiste hun sammen med sin mor på en omfattende rundreise til flere områder, med start i Lviv i den vestlige delen av landet. Dette danner utgangspunktet for boken «Ukraina. En vinterreise». Hun intervjuet en rekke forskjellige mennesker: skadde soldater, flyktninger, sivile som hadde vært utsatt for umenneskelig behandling av angriperne, og sivile som holdt stand til tross for at hus og hjem var totalt ødelagt.

En 24 år gammel droneoperatør som var blitt hardt skadet, fortalte at hun og hennes mann, som var frontsoldat, kommuniserte hver dag på telefon. Men en dag fikk hun beskjed om at han var drept, og da bestemte hun seg for å verve seg i hæren. Hun ble droneoperatør og hardt skadet i beinet. Men selv med en omfattende skade hadde hun som mål å komme tilbake i tjeneste. Hun fortalte at svært mange av hennes kolleger var blitt drept eller invalidisert. I krig har drepte og hardt skadde lett for å bli et tall i en statistikk, og det er lett å glemme eller overse at det er et liv bak ethvert tall.

Svært mange av hennes skildringer gir et godt og realistisk bilde av krigens grusomheter. Og de gripende historiene om heroisk innsats og enorm kampvilje vitner om et folks kjærlighet til sitt fedreland.

Under sin reise, som omfattet flere besøk ved fronten, ble hun bedt om å underskrive på at turen gikk inn i farlig område, hvor blant annet lange veistrekninger var utstyrt med nett for beskyttelse mot droner. Byen Kherson er blant de byene hvor det har vært de mest brutale kampene, og her har angriperne utvist usedvanlig brutal oppførsel. Soldater har blitt sendt ut på «menneskesafari», hvor skytetreningen har gått ut på å skyte sivile.

Hun viste bilder fra teaterforestillinger i bomberom og egne fødestuer under bakken, hvor det hadde blitt født mer enn 100 barn i løpet av et år. Ukrainernes evne til å lappe sammen infrastrukturen etter kontinuerlige og langvarige angrep med missiler, droner eller bomber er imponerende. Selv postverket har greid å holde virksomheten i gang. Restauranter, dansegulv og teatre sørger for at livet går sin gang.

Russerne forsøker å ødelegge mest mulig av landets kultur og språk. Julen i Ukraina har lenge vært feiret sammen med den russisk-ortodokse, men er nå i stor grad blitt flyttet til den vestlige. Vinteren er en stor utfordring, hvor minus 20 grader er helt normalt, og med bombede hjem og ødelagt infrastruktur byr livet på store utfordringer. Men improvisasjonsevnen er stor: murstein varmet opp med gass, telt slås opp i stua og vannflasker med varmt vann er eksempler på enkle varmekilder. Det regnes med at 75 % av folket har psykiske lidelser, men de holder ut, da de ikke har annet valg.

Russlands president står ikke høyt i kurs og sammenliknes med Hitler. Hans mål er utvilsomt å gjenopprette det gamle Sovjetunionen, og dersom Ukraina faller, er det mange land som kan føle seg utrygge, både i øst og vest.

Krigen i Ukraina, som ser ut til å kunne vare like lenge som, om ikke lengre enn, andre verdenskrig, er velkjent for de fleste gjennom media, men Erika Fatlands selvopplevde foredrag ga oss et gripende bilde av krigen og dens grusomheter på en mer personlig måte.

112 personer fylte salen til siste plass, og flere som ikke hadde forhåndsbestilt, måtte dessverre dra på hjemvei. De som ønsket å kjøpe boka signert, fikk anledning ved utgangen, og mange benyttet seg av tilbudet.

Evert Knutsen
referent