Vårprogrammet er klart!

Les mer…

TRYGG Nøsted Kjetting v/ Alf Arne Nøsted

Alf Arne Nøsted i Elvesalen 6. desember 2017 (foto: Senioruniversitetet)

Jeg var kry av å kunne si at jeg var fra Mandal. I min oppvekst kunne vi skryte av at vi kom fra landets største industriby – riktignok etter folketallet.
Den gang reiste folk hit for å få jobb. I dag må mange pendle fra Mandal om de vil skaffe seg arbeid.
Dette sa Petter Westermoen da han ønsket velkommen til en fullsatt Elvesal.
Fra Elvesalen kan man rette blikket over elva. Her bor nå folk i leiligheter hvor det tidligere var industriarbeidsplasser. Det samme gjelder områdene på Malmøsida bare noen meter unna.
Men noe av industrien har overlevd. En av bedriftene er TRYGG Nøsted Kjetting AS – for oss mandalitter best kjent som «Kjettingen».
Tidligere direktør Alf Arne Nøsted tok oss med gjennom bedriftens historie fra 1939, da hans bestefar Alf Nøsted startet opp, og fram til i dag.
Det ble et års normal drift før krigen, så stilnet det av. Men etter krigen ble det fart på produksjonen. Arbeidet de første årene var «smedene arbeid». Det var tung jobbing som krevde fysisk styrke. Det ble utført i lokaler med store temperatursvingninger og intens støy.
Det har i alle år vært godt samhold mellom bedriftene i Mandal. «Stålen» og » Kjettingen» kunne gå sammen om innkjøp. Støperiet kunne nyttiggjøre seg svinn fra «»Kjettingen». Og fellesskap om kompetanseutvikling skjer også i dag.
Hans far Arve Nøsted overtok bedriften i 1959. Det kom nye tider med automatisering og omstillinger.
Selv har han ledet bedriften i mer enn 30 år. Det har ikke vært uten problemer. Det har vært opp- og nedturer. Mens grønne vintre har skapt mindre behov for kjettinger, har bedriften skaffet seg et imponerende internasjonalt marked. Det gjelder spesielt i Canada.
«Kjettingen» har i dag 70 ansatte i Mandal. Bedriftens leveregler sier noe om å akseptere endringer, følge trenden – og ikke minst elske de valg som er gjort. Så gjelder det å ha det bra på jobb, gjøre ting sammen. Det legges stor vekt på sosiale aktiviteter.
Med pågangsmot og utholdenhet har bedriften overlevd.
At familiebedrifter gikk i generasjoner i tidligere tider var ganske vanlig. Og det skjedde ofte fra far til sønn. I dag skjer det heller sjeldent. Bedriften «Kjettingen» er nå overdratt til fjerde generasjon – og fra far til datter!
Det er det grunn til å heie ekstra på!

Ragnhild Kleven

 

 

Kirsti Kolle Grøndahl – Likestilling – hvorfor er vi ikke fornøyd?

Kirsti Kolle Grøndahl i Elvesalen 8. november 2017 (foto: Senioruniversitetet)

Kirsti Kolle Grøndahl har fulgt likestillingsdebatten siden hun som ung kvinne gikk inn i politikken. Det var hennes mor som tente gnisten. Selv om hun var født noen år etter at kvinnene fikk stemmerett i 1913, fikk hun føle at det var skrevne , og uskrevne regler for kvinners rettigheter. Det gjaldt spesielt i arbeidslivet. Da hun giftet, seg var det en selvfølge at hun måtte si fra seg sin kontorpost.
Kirsti Kolle Grøndahls interesse for politikk har ført til mange verv. Det har blitt 24 år på Stortinget. Hun var i 1986-88 Kirke- og undervisningsminister. I denne perioden fikk hun gleden av å utnevne kvinnelige prester. Å bli valgt til stortingspresident var en viktig milepæl. I rekken av stortingspresidenten fra 1814 fram til i dag er hun den første – og eneste- kvinne som har innehatt dette høytidelige vervet.
I løpet av de vel hundre år som er gått siden kvinner fikk stemmerett i 1913 har mye skjedd. Men mye har også gått med sneglefart.
Kvinnekuppet ved valget i 1971 satte fart i kvinners deltakelse i politikken. Det var en drastisk handling som førte til at mange kvinner ble valgt inn ved at menn ble strøket av listene – og kvinner ble kumulert. Det var ikke alle som så med blide øyne på det som skjedde.
En annen milepæl var Gros kvinneregjering
Kvotering har vært svært omdiskutert tema. Men det har ført til flere kvinner i lederstillinger.
I våre dager er det fremdeles en lang vei å gå. Ufrivillig deltid er et av de uløste oppgavene i arbeidslivet.
Det er også en utfordring at innholdet i likestillingsbegrepet er under forandring.
I salen var gjennomsnittsalderen så høy at de fleste av oss kunne nikke gjenkjennende til mye av det som ble sagt – til holdninger kvinner er blitt møtt med i møte med arbeidslivet. Denne gjennomgang av hva som har skjedd med likestillingen fra stemmerett ble innført i 1913 fram til i dag hadde også vært en nyttig lekse for et publikum en generasjon under oss. Det er viktig å vite at dagens velferdsordninger ikke er kommet av seg selv. De er kjempet fram av sterke kvinner som Kirsti Kolle Grøndahl!

Ragnhild Kleven

 

 

 

Direktør Alf Arne Nøsted kommer til Elvesalen onsdag 6. desember

Bedriften var tidlig ute med automatisering og allerede fra 1970 fikk bedriften installert helautomatiske piggsveisere til produksjon av snøkjettinger. Dette gav bedriften et stort fortrinn og tillot utvikling i andre deler av bedriften. På 1980 tallet skiftet fabrikken navn til Nøsted Kjetting AS.
Produksjonen og eksporten har økt sikkert og pent, Først til Europa og siden til Nord og Sør Amerika. Etter hvert tok man konsekvensen av viktigheten av det Nord Amerikanske markedet og kjøpte Chaine Select inc i provinsen Quebec i Canada. Etter vanskelige år tidlig på 1990 tallet har bedriften vokst jevnt og trutt gjennom gode produkter, ny teknologi og oppkjøp. Nøsted Gruppen består i dag av 8 selvstendige virksomheter, alle 100 % eid av Nøsted Kjetting AS.
Fra 2016 er det 4.generasjon ved Adm. Dir. Merethe Nøsted von Zernichow som leder bedriften etter at Alf Arne Nøsted da hadde ledet bedriften i mer enn 30 år.

Onsdag 6. desember kl. 12.00 i Buen kulturhus
”Trygg Nøsted Kjetting AS  fra «liten smie» til internasjonal kompetanse bedrift.”

     Petter Westermoen                                  

 

 

«Nobels fredspris – over alle grenser» v/Geir Helljessen

Geir Helljesen i Elvesalen 18.oktober2017 (Foto: Senioruniversitetet)

Geir Helljesen er en kjent profil i TV-ruta. Mange av oss vil forbinde ham med timelange valgsendinger i seine nattetimer. Andre husker ham best fra utallige nyhetssendinger. I de 42 årene han var ansatt i NRK var han innom det meste.
En introduksjon av Geir Helljesen kan nesten bli et foredrag i seg selv. Dette spøkte han også med i sin innledning. Han hadde en begrunnelse for hvorfor han orker å holde på. Han siterte Henry Kissinger som skal ha sagt: Med årene blir introduksjonene bedre og bedre!
Så fulgte et foredrag om Nobels fredspris der han øste av sin kunnskaper – uten manuskript – og helt uten moderne tekniske hjelpemidler. Han gav oss innblikk i bakgrunnen – og hva som skjer rundt prisutdelingen. Det ble klart slått fast at Nobels fredspris er den mest prestisjetunge av alle. Ingen pris har den samme posisjon. Den er mer omtalt enn alle andre til sammen. Den har blitt tildelt enkeltpersoner, delt mellom flere, eller den har blitt tildelt organisasjoner. Fra å være en pris som ble tildelt hvite menn fra Vesten er den blitt en global pris.
Det er med ærbødighet vi nordmenn benker oss foran skjermen på en bestemt dato i oktober. På minuttet kl.11 utløses spenningen. Etter uker med spekulasjoner annonseres årets fredsprisvinner.
Den første Nobels fredspris ble tildelt Jean Henry Dunant 1901. Han fikk den for sin rolle i grunnleggelsen av Røde Kors.
Det var selvsagt ikke aktuelt å ramse opp alle som har fått prisen siden, men her er noen spredte glimt:
I 1905 fikk vi den første kvinnelige mottaker av Nobels fredspris. Bertha von Suttner. fikk prisen for sitt pasifistiske engasjement. Mest kjent er hun som forfatter av romanen «Ned med våpnene». En av våre Nobelprisvinnere i litteratur hadde en finger med i spillet. Bjørnstjerne Bjørnson var en pådriver når det gjaldt å fremme hennes kandidatur.
Carl von Ossietzky var en tysk pasifist. Han ble utnevnt som vinner i 1935 og tildelt prisen in absentia i 1936. At utnevnelsen gjorde Hitler rasende må jo være det beste tegn på at det var en riktig avgjørelse.
En er blitt minnet om politiske kriser som har vært – som det er stille om nå. Stille er det også blitt om fredsprisvinnerne fra 1976, Betty Williams og Maired Corrigan, som i sin tid kjempet for å få slutt på ufreden i Nord-Irland.
Noen husker vi bedre enn andre. En kald vinterdag i 1979 ankom Mor Teresa for å motta Nobels fredspris – tynnkledd til Fornebu Den ydmyke skikkelsen hadde klare meninger om hva hun ville. Og hun ville ikke installeres på Grand Hotell! Hun hadde skaffet seg kontakt med nonner i Oslo og hadde selv ordnet med en spartansk innkvartering som bedre passet hennes livsstil.
Så har vi eksempler som Lech Walesa i 1983, Mikhal Gorbatsjov i 1990, Aung San Suu Kui i 1991, Nelson Mandela og Willem Klerk i 1993.
De speiler tida de levde i. Ettertida viser hva deres innsats førte til.
Den 10.desember skal vi igjen følge den høytidelige seremonien i Oslo rådhus. Med bakgrunn i foredraget kommer vi til å følge ekstra godt med. Vi vet litt mer om rammen rundt seremonien. Og når medaljene, som er utformet av Gustav Vigeland, overrekkes, kan vi mandalitter si til oss selv. Dette er vi en del av!

Ragnhild Kleven

 

 

Tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl kommer til Elvesalen onsdag 8. november

Kirsti Kolle Grøndahl (f. 1943) tidligere stortingspresident. Utdannet can.mag i 1966.
Hun ble i 1977 valgt inn på stortinget for Arbeiderpartiet.
Hun var Kirke- og undervisningsminister 1986-88 og utviklingsminister 1988-89 i regjeringen Brundtland.
I 1993 ble hun som første kvinne i historien valgt til stortingspresident.
Fra 1999-2013 var hun fylkesmann i Buskerud.
Innlegget blir en mellomting mellom kåseri og foredrag. I tillegg til facts, bygger det på egne erfaringer og opplevelser gjennom 40 år.

Onsdag 8. november kl. 12.00 i Buen kulturhus
”Førti års formell likestilling mellom mann og kvinne: Hvorfor er vi ikke fornøyd”

Odd Normann Hodnemyr

 

 

«Sørlandsk skipsfart fra 1600 – 2000»

Professor Berit Eide Johnsen i Elvesalen 6.september 2017. (Foto: Senioruniversitetet)

Det er alltid gledelig å kunne starte opp et semester med godt frammøte. Onsdag 6. september, på første møte i høstsemesteret, kunne leder Tor Arild Melby ønske velkommen til en fullsatt Elvesal – denne gang med overvekt av menn. Dette skyldtes nok temaet, «Sørlandsk skipsfart fra 1600 – 2000». Det interesserer de fleste av oss som bor på kyststripa, men kanskje særlig menn.

Berit Eide Johnsen tok i sitt foredrag utgangspunkt i boka med samme tittel som hun nylig har utgitt. Hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og bøker – med kildetilgang tilbake fra 1600
.
Hun gav oss et innblikk i våre forfedres liv langs Sørlandskysten i medgang og i motgang. Det var handel med Holland og utskiping av eiketømmer som førte til en økonomisk oppgangsperiode. Sørlandet hadde de beste forutsetningene for å være med i konkurransen. Det krevdes lune, isfrie havner. Vi hadde elver og skoger som gav oss tilgang på trelast. Handelen med Holland blomstret. Store og små skipsverft ble etablert, og i årene fram mot 1875 ble innbyggertallet fordoblet.

Så kom krisen – brått og brutalt. Seilskutene ble etter hvert erstattet med dampskip.

Det var en internasjonal krise som kom til å ramme Agder hardt. Berit Eide Johnsen tok også for seg nedgangstidene fram til 1925.

Men det er nok oppgangstider vi husker best. Seilskuter er barnelærdom for en sørlending. Kanskje ble vi mandalitter litt skuffet over å oppdage at vi ikke lå lengst framme i seilskutetidas glansperiode. Klare fakta viser at vår andel var relativt beskjeden. Og i sammenlikning med byer i Aust-Agder kom vi nok et stykke ned på lista.

Ennå fins det spor etter oppgangstidene. Samarbeid med Holland innebar mer enn handel. Mange emigrerte, og Holland ble et arbeidsmarked for unge jenter. I dag sitter vi igjen med hollandske navn som Anniken eller Monika – som et pust fra en svunnen tid!

Berit Eide Johnsen greide å begeistre forsamlingen med sitt foredrag. Det skyldtes ikke minst hennes formidlingsevne.

Ragnhild Kleven

 

 

Geir Helljesen kommer til Elvesalen onsdag 18. oktober

Geir Helljesen tidligere journalist og mangeårig ansatt i NRK. Han startet som programsekretær i NRK i 1968 og ble etter hvert satt på store intervjuoppgaver, særlig av politikere, men i 1989 fikk han også intervjue pave Johannes Paul II da han besøkte Norge. I 1990 fikk han det siste lange intervjuet kong Olav gjennomførte før sin død – som omhandlet kongens fluktferd gjennom Norge i aprildagene 1940. Men det er som leder av NRKs valgsendinger han er blitt mest kjent. Helljesen har vært programleder, kommentator og analytiker ved hvert eneste stortings- og kommunevalg siden 1971 og frem til han trådte inn i pensjonistenes rekker i 2009.
Han er etter hvert også blitt spesialist på Nobels Fredspris og har mer enn en gang utropt vinneren flere dager før Nobelkomiteen har offentliggjort den.

Onsdag 18. oktober kl. 12.00 i Buen kulturhus
”Nobels fredspris – over alle grenser”.

Odd Normann Hodnemyr

 

Professor Berit Eide Johnsen kommer til Elvesalen onsdag 6.september.

Berit Eide Johnsen (f. 1955), professor i historie ved Institutt for religion, filosofi og historie, Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo i 1984, og doktorgraden i historie ved Universitetet i Bergen i 1988 på en avhandling om sørlandsk skipsfart: Rederistrategi i endringstid. Sørlandsk skipsfart fra seil til damp og motor, fra tre til jern og stål.

Onsdag 6.september kl. 12.00 i Buen kulturhus.
”Sørlandsk skipsfart fra 1600 – 2000”

Odd Normann Hodnemyr